Gratis kollektivtrafikk og bybroer

Miljødebatten mangler visjoner. Alt handler om skam, skyld og straff. Her er to ideer som kan endre den elendige stemningen: Bybroer og gratis kollektivtrafikk.

Miljøpolitikken er redusert til en smålig kamp mot bilistene, og den nasjonale debatten har mistet visjonene. Tomprat og moralisme hjelper ingen, som du kan lese mer om her.

Når miljøpolitikk domineres av sure moralister er det lett å melde seg ut. Det behøver selvsagt ikke være slik, men det er lett å glemme. Det er fullt mulig å gjennomføre tiltak som bidrar i folks hverdag, i stedet for å hemme og straffe.

POLITIKERNES KNEFALL

Miljøpolitikk basert på tvang og sanksjoner mot befolkningen er i realiteten en kapitulasjon. En innrømmelse av at man ikke vet hva man gjør og at man ikke har visjoner eller evne til å gjøre noe virkningsfullt.

For ønsket man virkelig å endre gjennom straff, så var det ikke befolkningen, bilistene eller konsumenter man skulle gå etter. Det selvsagte målet ville være skipsfarten, industrien, matvarehandelen og produsenter. Med unntak av en gjennomgående oljekritikk ser vi få forsøk på slikt.

De fleste tiltak handler om å ramme de man kan, som betyr de som ikke har noe å svare med. Altså befolkningen. Det vitner om et desperat ønske om å vise at man gjør noe, vise at man tør. Symbolpolitikk av verste sort.

DÅRLIG KOLLEKTIVTILBUD

Hvis miljø, trivsel, luft og støy i byene virkelig er noe man ønsker å gjøre noe med så er kollektivtrafikken noe av løsningen. Men dyre og stappfulle busser og trikker er neppe veien å gå. Du skal lete lenge etter en mindre komfortabel situasjon i hverdagen enn rushtid i kollektivtrafikken.

Om man virkelig mente noe med alle festtalene i forhold til kollektivløsninger, måtte man for det første slutte å øke prisene. Så burde man endret det åpenbart foreldede systemet med faste priser for alle strekninger.

Samme pris for 200 meter (1 minutt) og 5 kilometer (30 minutter) henger ikke på noe som helst greip. Med teknologien og appenes inntog er det ingenting i veien for å dele opp prisene etter tid eller strekning. Ingenting annet enn grådighet.

Så kan det heller ikke være slik at du betaler det samme om du sitter på et sete med godt armslag og stillhet eller om du må krige deg til en trang ståplass mellom folk som lukter svette og stresser på vei hjem fra jobb. At sjåfører holder et lavt nivå bidrar til en elendig opplevelse.

Hvis det er selvsagt at vi skal betale mye mer for bilkjøring i rushtida, bør det det neppe være helt ulogisk å betale mye mindre for kollektiv når de er stappfulle.

Dette slipper man ved én enkel operasjon, nemlig å gjøre kollektivtilbudet gratis. I første omgang lokale løsninger landet over, buss, trikk og t-bane. Finansiert gjennom skattemidler. Dernest kan man se på tog og regionale bussforbindelser.

ENKLE LØSNINGER

Politikerne kan snakke seg grønne om hvor mye penger de har brukt på kollektivtrafikken, eller om hvor mye det betyr for dem. Det hjelper fint lite, når virkeligheten forteller noe helt annet. Det er lett å argumentere for at også de som ikke bruker tilbudet må bidra til å finansiere en løsning som er såpass god for miljøet.

Så må man samtidig gjøre kollektivtrafikk behagelig. Start norsk produksjon av vogner og busser (og eventuelle nye løsninger) som sørger for reell komfort med underholdning, kiosker, skjermer og plass.

Dernest må vi ha nok avganger til at mennesker slipper å reduseres til burhøns hver eneste dag. Det er frekt og uverdig å forvente at folk skal akseptere slikt uten å samtidig miste tilliten til myndighetene.

BYBROER

Et ytterligere tiltak som både er konkret, gjennomførbart og visjonært er bybroer. Fotgjengeroverganger i byer tilhører fortiden. La oss heller bygge små broer rundt om i byene, slik at verken fotgjengere, sykler, busser, trikker eller biler behøver stoppe opp.

Altså ikke en gangbro noen sjeldne steder for å tekkes trafikken. Nei, små bybroer alle steder der venting og kork er et daglig ubehag.

I prinsippet kan man variere om broa er for bilene eller fotgjengerne, begge deler er effektivt. Broene bør også lages slik at de er vakre, funksjonelle og gjerne med både toalett, sitteplasser og drikkevann. Slik kan broene bli en god unnskyldning for å igjen tilby elementære tjenester, noe særlig de eldre savner.

En gjennomført satsing bybroer vil ikke bare skape bedre og tryggere byer, men også bli et varemerke for Norge. Broene bør både utvikles og produseres i Norge. Det kan raskt bli en gullkantet eksportartikkel til andre storbyer.

FELLES LØFT ISTEDENFOR STRAFF

Det er fullt mulig å drive positiv miljøpolitikk i stedet for negativ og hatefull. Det er fullt mulig å kjempe politisk for tiltak som bidrar i folks hverdag i stedet for å stadig gjøre ting vanskeligere.

Bybroer og gratis kollektivtrafikk er slike tiltak. Som kan skape bedre byer og bedre miljø. Da hjelper man både fellesskapet og individet. Man løfter sammen i stedet for å straffe enkeltvis.

Kort sagt så er det viktig å tenke konstruktivt, visjonært og konkret.

Istedenfor å doble bompengene, som jo for alltid vil leve under mistanken av å først og fremst være en ekstrainntekt for det offentlige, kamuflert som «miljø» og «kollektivsatsing». I tillegg er det svært usosialt og rammer kun de med dårlig råd.

Istedenfor å fjerne parkeringsplasser i rekordfart uten å gi beskjed eller tilby realistiske alternativer. Å foreslå at folk kan bruke de svindyre parkeringshusene er å holde innbyggerne for narr.  

Istedenfor å intensivere bøteleggingen av feilparkeringer, som strengt tatt neppe utgjør et stort problem. Men det er en god inntekt.

Istedenfor stupide diesel-forbud basert på løgner og feil bruk av forskning.

MILJØMORALISMEN TAPER

Dette bunner dessverre ut i moralisme. Av en slik art som verken eier evne til selvkritikk eller ydmykhet. Derfor har jeg ingen tro på at tonen eller virkemidlene endres med det aller første.

Like fullt seirer ofte sunn fornuft over tid. I fremtiden er det neppe hat og straff som preger miljøtiltak, men heller kreative, visjonære og konkrete prosjekter som er til gode for folket.

Bybroer og gratis kollektivtrafikk er et skritt i riktig retning.

17 kommentarer

Blomster-Ole

13.10.2017 kl.17:25

Nei, nei, de stygge bilistene fortjener å straffes når de velger både den mest forurensende og den minst sosiale løsningen med privatbil istedenfor å presse seg inn på bussen, toget eller trikken, eller gjøre det alle skulle gjort, sykle, uansett vær eller årstid, ut på tur aldri sur, i hvert fall ikke på sykkel. Så politikerne gjør helt rett og velger også den mest samfunnsnyttige løsningen. Samfunnskostnaden ved å straffe privatbilistene hardest mulig er nemlig den klart laveste, og i alle fall sammenlignet med de altfor dyre investeringene som her blir foreslått. Altfor dyrt, alt sammen! Så her er det bare å fortsette i det samme trygge og gode sporet og øke bompengene mye mer, strupe alle parkeringsplasser utenom dem øremerket viktige samfunnsoppgaver (politikere), samt utnytte alle politiressurser til å ta dem som prøver å snike seg unna. Gratis kollektivtransport, nei, godt forslag men ikke bra for folkehelsa. For hvis den blir gratis, hvem vil sykle da? Nei, nettopp! Så stol på Lan, dette blir bedre enn noen gang.

Jonny Kristiansen

14.10.2017 kl.11:10

"Her er to ideer som kan endre den elendige stemningen: Bybroer og gratis kollektivtrafikk."

JA JØSS, for DET er jo SÅ sannsynlig!

Marchus Stensrud

14.10.2017 kl.11:21

Godt skrevet. Helt enig.

Tor-Ole

14.10.2017 kl.11:46

Er Anlov P. Mathiesen virkelig så dum?, eller prøver han på en finurlig måte å si at han ønsker å flytte alle kostnadene for veibygging, kollektivtransport og gangbroer fra "avgift og personbetaling" over på skatt? Det er som kjent veldig lite som er gratis her i verden. Skal den stadig minkende andel arbeidere her i landet betale enda mer i skatt? Eller tenker han å bruke oljefondet? Gode ideer som vil belaste samfunnet økonomisk uten å vite hvordan dette kan finansieres er kun en drøm, og ingen ide.

Øyvind

14.10.2017 kl.11:57

La oss si at Oslos befolkning i sum har en betalingsvilje på 100 kr for at du IKKE skal kjøre inn i sentrum. For å maksimere nytten i sum til alle parter, bør bompengene være nettopp 100 kr.

Dette er helt basic, Anlov. Du lærer det på introkurset i mikroøkonomi.

Arealet av en parkeringsplass på Løkka har en alternativ verdi på ca 10 000 i måneden. Hvorfor skal alle andre enn bileieren betale for dette? Fjern plasser eller innfør parkeringsgebyr snarest!!

Øyvind

14.10.2017 kl.12:02

Helt enig, Tor-Ole!

Det er faen meg på tide at de som faktisk beslaglegger samfunnets ressurser (som f.eks frisk luft) betaler, og ikke bare de som driver verdiskapning i form av å jobbe.

Kai

14.10.2017 kl.12:15

En fin tanke/drøm.

Det som skjer nå er ikke holdbart, ingen god løsning om den skulle gjennomføres totalt.

Der el bil skal være framtiden/løsningen.

Pr.nå finansierer vi alle en drøm til 10 milliarder minimum i året, som vil øke til uante summer om den skal fortsette slik, i tillegg til tap på andre områder knyttet til rep,service, arbeidsplasser også på bensin-stasjoner, på dagens bilpark.

Befolkningen øker, behovene øker på alle plan, utgiftene øker, arbeidsplasser minsker uten offentlige støtteordninger, automatisering, osv.

Norge er en olje nasjon, hvorfor skal vi betale for dette "forsøket"?

Og om noen er i den villfarelsen att staten får hjulene til og gå rundt, uten de inntektene en har fra bilparken, de vil bli stygt overrasket.

Selvsagt kan de velge og legge tapte inntekter på andre ting, tynt utover, men pengene må inn, og det vil bli dyrt.

Om ikke, vil bomstasjonene stå tette som hagel framover. (Eller "sikker" avlesning av kjørte km/t/avgift )

Mulig andre nasjoner finner en annen mer lønnsom løsning for sine land, der en betaler ved en eller annen pumpe/stasjon, pr,kg eller liter, beholder arbeidsplasser, og forbruker betaler stort sett det samme inn som nå.(for eks.hydrogen)

Uansett, en kunne vente her hjemme til en bedre konkurransedyktig løsning lå på bordet, uten tap av inntekt, og heller forsøkt noe av det du skriver her.

De største byene først, der problemene er visstnok livstruende, og sponset buss/trikk i bykjerner, eller en viss radius, 10 milliarder når en ganske så langt med skulle en tro...

Hjemlig produksjon av type du nevner, også positivt, men det er det og tenke utenom boksen, vanskelig det.

Posten har jo fått en fin løsning, hvorfor ikke satse litt på tanker rundt det, små enkle biler som lar seg bruke som bybil, bil nummer to, der begrenset rekkevidde, og lasteevne gjør det mulig og beholde alle fordeler de måtte ha innom bykjerner, noe en hel verden trenger, og som lett hadde latt seg eksportere.

Men, la oss sponse en gal mans drøm, koste hva det koste vil, noen arbeidsplasser blir det jo, i hovedsak i utlandet, men samma det!!!

Keith

14.10.2017 kl.12:30

Verden var meget bedre når Norge bestod av 3,8 millioner individer og fødselstallene var på vei ned. Men så fikk AP se lyset og kastet seg på import av latinas, asiater og afrikanere, som er uvillige til å delta i fellesskapet.

Børre Aursnes

14.10.2017 kl.12:44

En dieselbuss bruker i snitt 0.4 L/effektiv personkilometer. Altså, omtrent som en moderne bil med kun fører ombord. Busser hjelper på køen, men ikke forurensningen.

Vi er koblet i et internasjonalt strømnett hvor kull benyttes til strømproduksjon. Kull gir mest co2 og kw. Skal vi redusere co2 utslipp må vi bruke mindre strøm. Når vi tar en oljefyrt bil over til strøm så øker verdens co2 utslipp. Vi flytter det lokalt fra byen og ut på landet. Egoistisk som nordmenn er, så bedre vi vårt co2 regnskap på bekostning av andre.

Hvis bil er en kostnad i samfunnet så kan vi jo bare parkere alle biler og få høyere levestandard. Men bil er ikke en kostnad. Det er faktisk den enkelfaktor som betyr mest for verdiskapning. Transport utgjør ca 80% av en varekost. Billigere transport er billigere produksjon er lønnsomme bedrifter er høyere levestandard.

Nøkkelen til fremtiden ligger i utvikling av stadig nye og mer miljøvennlige produlter og løsninger. Innovasjon av slike produkter kommer fra lønnsomme bedrifter og rike land. Det er de rike landene, ikke de fattige, som er innovative. Skal vi sikre norsk bidrag i fremtiden må vi sikre lønnsom og innovativ produksjon. Da er ikke bompenger løsningen.

Helge

14.10.2017 kl.13:39

Hvis folkene på stortinget mener alvor med å redusere klimautslipp, så blir det helt FEIL å gjøre det dyrere å kjøpe EL-BIL.

Zeta

14.10.2017 kl.13:48

Helge

En Tesla er et dyrt monster som veier opp til 2,5 tonn og koster ca. 1,4 millioner for de dyreste monstrene. Klart disse sliter på veier og tar opp plass. Og det er bilen for rikfolk - ikke for hvermannsen.

Har de søkkrike råd til en bil til 1 million kroner har de råd til å betale avgifter og bompenger som de fattige som kjører en Fiesta.

Støtter avgift på tunge Tesla 100 %.

Lars Sletten

14.10.2017 kl.13:52

At bilistene er en avgifts melkeku er det liten tvil om,bil er en del av folks hverdag og frihet til å bevege seg rundt i dette langstrakte landet,vi er nå i 2017 og bil er ikke lenger noen luksus men et helt nødvendig verktøy, for å fungere i hverdagen og jobb.kravene til effektivitet i samfunnet stiger.vi ser at mange andre oljeland klarer seg fint uten å drukne egne borgere i avgifter,og selv med et slikt avgiftstnivå,ligger Norge på linje med Afrikanske U land når det gjelder veistruktur/utbygging.Det skaper også enorme forskjeller i samfunnet,da de som er godt bemidlet ikke behøver å legge opp hverdagen og levesett etter buss og togtider,samtidig så fordyrer jo avgiftene,all frakt på forbruksvarer som berører folks økonomi i stor grad.Bil bør ikke sees på som noe luksus lenger,men hva det det i realiteten er,nemlig et verktøy,som en kniv i skuffen,som er nødvendig for å kunne fungere i en travel hverdag.Det neste er vel at bilistene snart må betale for asylsøkerne (velferdstiggerne) til noen millioner pr stk.eller kaste bort milliarder på klima tilltak,uten annen effekt en å lage hverdagen vanskelig for folk og bedrifter og skaper større forskjeller i samfunnet.klima politikken har tatt helt av og utviklet seg til en verdensomspennede svindel.Nå bør det tenkes nytt og med realiteten som grunnlag,så vi ikke ender opp med flere milliardtap som AP`s og Stoltenbergs Mongstad prosjekt bassert på drømmer og visjoner.

Realisten

14.10.2017 kl.13:56

Dette handler ikke primært om forurensning. Du kjenner typen fra klassen din i barneskolen. Alle hadde en eller annen medelev som skulle fortelle de andre hva som var best for alle. Hun var gjerne også den første til å påpeke det når Kent-Ronny satt på feil plass eller når Kim-Freddy hadde fått ny blyant av læreren selv om den gamle ikke var helt utbrukt. Du kjenner typen. Slike sitter i dag og bestemmer over bilister. Privatbil er erkesymbolet på individualisme, selvstendighet og frihet - det stikk motsatte av hva slike mennesker står for. Mennesker som jobber sammen på samme skip, blir aldri like provoserende for slike mennesker. Det verste vil alltid være det selvstendige mennesket som kan kjøre rundt uten gruppementalitet.

Tom

14.10.2017 kl.14:54

En ting som ville vært fint er om miljøaktivister evner å skille mellom tvil og "klima-nekt"

sitan

14.10.2017 kl.15:26

Skywalk som det kalles i bangkok fungerer aldeles utmerket :)

14.10.2017 kl.15:51

Som noen tenker/sier skal de rike landene bekoste/støtte innovasjon nytenkning....

Naturligvis, det koster enorme summer dette på verdensbasis, og en person eller firma greier ikke det på egenhånd, ikke dette.

Men for Norge og ta ledelsen i dette, bruke så mye av offentlige midler på dette, 10 milliarder pr.år , til nå.

Er det klokt.

Hva vet en egentlig om dette lar seg forsvare på sikt.

Der usikkerheten er stor om råmaterialer til batterier etc, blir tilgjengelig, og pris vil følge etterspørsel, mengde tilgjengelig......

Kan håpe de finner annen måte og produsere batterier på, men usikkert.

Det sies att i 2025-2030 nå, vil bilene bli konkurransedyktig på pris, men hovedspørsmålet en bør stille seg er hvor mye avgifter på energi/strøm vil måtte komme for bruk til dette, om det lar seg differensiere.

Og en kunne tenke seg att de flotte kunnskapsrike som bevilger slikt for oss, la fram regnestykket for totalen fram til det står på egne ben, og hvor vi skal få inndekningen fra...................

Og hvorfor ikke satse på norsk industri, nytenkning, innovasjon.

Må en ha sportsbiler på flere tonn, lang rekkevidde, osv, sponset fra en liten økonomi som har spart til neste generasjon, hvorfor ikke la de virkelig store økonomier som har firmaer med større budsjett en Norge i seg selv, og som sitter med arbeidsplassene, og gevinsten, betale selv om de er så overbevist.

Holder det ikke med bistand der vi er ledende, klima støtte til utland, kostnader for oppfølgning her hjemme til alle slags formål, tatt av oss for alle mulige utenlandske ønsker/krav......

0,2 prosent er totalen av elektriske biler på verdensbasis, o,2prosent....

10 milliarder ekstra til norsk industri, eller nyskapning, helse, vei, eller jernbane, sparing for den del, hva er galt med det.

En blir rett og slett forundret att det norske folk kan bli med på slikt, de må le seg skakke i mottakerlands bedrifter av det norske folk, en totalt meningsløs sløsing av offentlig midler.

Se nå hvor det svir mest, barnefamilier, og de anbefaler og planlegge bedre, kutte litt på opplevelser, kino, osv.

De med trangere økonomi må gjøre noen små grep i hverdagen, og sånn går no dagan.

Aldri likt Brussel sin overstyring, men akkurat her, der de sier nei til ført politikk, subsidieringen i Norge, der er en faktisk veldig, veldig enig.

natacha

16.10.2017 kl.21:22

Vi trenger mer kollektivt. Hvis folk skal slutte å bruke bil i det heletatt. Det er jo ikke plass på busser og tog i rushtiden.

Skriv en ny kommentar

hits