Helt greit å ikke stemme

Valget kan gi landet flere partier på stortinget. Spredning av makt er en seier for demokratiet. Å ikke stemme bidrar aktivt til dette.

Årets stortingsvalg gir få overraskelser. Det meste handler om status quo, og det er vanskelig å få øye på noen politiske saker som preger debattene. Ja, det er vanskelig å få øye på noen politiske saker i det hele tatt. Brygger, sverigeturer, meningsmålinger og terningkast preger riksmediene.

Men bak det overfladiske og klikk-baserte nyhetsbildet befinner det seg et land, og dets innbyggere er opptatt av politikk. Årets mest markante bevegelse er småpartienes vekst. Det er slett ikke utenkelig at partier vi tidligere ikke tok på alvor får avgjørende betydning de neste fire årene.

Du er ikke forpliktet til å stemme, verken moralsk eller på noe annet vis. Selv om forbausende mange vil ha deg til å tro noe ganske annet. Tvert imot. Gjennom å ikke stemme bidrar du aktivt til å spre makten og skape det som på sikt kan bli en historisk god spredning av politisk makt.

Politikken seirer

Denne variasjonen kan bli valgets egentlige vinner. En bredde som speiler folket langt bedre enn VG og Aftenpostens maniske fokus på meningsmålinger og person, eller NRKs stadige behov for å fylle valgkampen med vås. Svært mange stemmer nemlig utfra politikk, og ikke etter Oslo-pressens teorier eller ønsker.

Et mer opplyst folk gjennomskuer også stadig mer. De store partiene svekkes mer enn de er klar over av sine åpenbare kommersielle koblinger til næringsliv (Høyre/Frp), fagbevegelse (AP) og oljenæring (de fleste etablerte partier). Dette er en langvarig prosess som jeg tror vil føre til at oppslutninger på 20- og 30-tallet om få fremstår som en fjern drøm.

Betalt interessekamp

Når de store partiene driver betalt interessekamp forsvinner troverdigheten. Det er ikke noe nytt at partiene jobber på oppdrag, men det er ganske nytt at det gjennomskues bredt.

Så vil både Høyre og AP ha ferdigproduserte argumenter som bortforklarer dette (fagbevegelsen bla bla, små- og mellomstore bedrifter bla bla), men det endrer ikke virkeligheten.

Man kan tro at dette er enkelt å endre. Det er det ikke. De store partienes grunnfjell og «sjel» er så til de grader sammenvevd med økonomi og støttespillere, at dette vil de ikke være i stand til å innse før det skader dem slik at det gjør vondt.

Det finnes også andre faktor. Trendy enkeltsaker, som «miljø», bidrar til store bevegelser av særlig unge velgere. Men også mer grunnleggende politikk, som økonomisk system, fordeling, organiseringen av offentlige tjenester, New Public Management. Det finnes en rekke saker som sjelden når offentligheten, men som likevel er avgjørende for velgernes valg av parti.

Seier for demokratiet

Pressens problem er at de ikke makter å gjøre analyser eller betrakte politikken på et dypere plan. Derfor vil de også stadig oftere overraskes over resultatene.

Idag er både de og politikere fra etablerte partier opptatt med å advare mot at det blir for mange partier på stortinget. Det er det rene sprøyt. Spredning av makt er en seier for demokratiet.

Stadig flere i politikken og kommentariatet rynker på panna i møte med en bred og variert partiflora. De bør senke skuldrene. Flere perspektiver og større bredde er et gode for landet.

Det er først og fremst venstresiden som bidrar med nye og voksende tilskudd. Ja, MDG mener de er uavhengige, men det vet vi alle at ikke stemmer. Det er en fiffig retorisk strategi, som de skal ha skryt for.

Men høyresiden står dessverre noe stille. De nye tilvekstene her er enten klin kokos rasister eller kristne fundamentalister. Høyresiden kan bedre, og det ville være et gode om det vokste frem troverdige alternativer også der. Enn så lenge er det venstresiden som står for den politiske innovasjonen.

Og nei, Støre, det er ikke «protestvalg» som gjør at man stemmer på noe annet enn AP. Og nei, Solberg, det er ikke verdensfjernhet som gjør at unge mennesker mener noe annet enn deg om næring og økonomi. De etablerte partiene har en fryktelig lang vei å gå i sine analyser.

De bekymrede ønsker seg til fortiden

De bekymrede mener at den såkalte «styringsdyktigheten» svekkes ved at det blir for mange kokker. At politikk er mest effektivt når færre bestemmer. Til en viss grad er det korrekt. Det er lettere for en flertallsregjering å bestemme enn for en mindretallsregjering omkranset av offensive og relativt store småpartier.

En flertallsregjering med bare ett parti ville slik sett være det mest effektive. Ingen motstand, og kort vei fra partiprogram til praktisk politikk. Heldigvis er det ikke lenger slik i Norge.

Mange kan like og mislike de politiske partiene, men det de har til felles er de alle har noen hjertesaker de ofte er spesielt flinke på. Men så har de også ofte noen saker de enten er mindre gode på eller i overkant ytterliggående.

Vi skal være glade for at partiene sjelden eller aldri får sjansen til å iverksette alle sine våte drømmer uten motstand. Vi har også godt av å være såpass konservative at vi setter pris på kompromissene og tregheten som tvinger seg frem gjennom at de mange kokkene skal ha noe å si.

Demokratiet er ikke alltid så bra som vi liker å tro, men nettopp politisk konservativ treghet er en av dets absolutte styrker.

Opphev sperregrensa

Sperregensa i Norge er ved fire prosent for å få lov til å kjempe om utjevningsmandatene. Slike innebygde (valgte) sperrer har én vesentlig funksjon, nemlig å hindre at små partier får for mye innflytelse. Det baserer seg på en misforståelse av representasjon.

Folkets vei til makten bør aldri hemmes gjennom byråkratiske regler. En slags anti-kvotering av mindre partier gjør enkeltes stemmer mindre verdt. Det bør vi endre.

Det er god grunn til å anta at småpartier er kommet for å bli. At den norske politiske virkeligheten vil preges av mer avanserte prosesser enn vi er blitt vant til på 2000-tallet. At noen av de største enten reduseres kraftig eller deler seg i to er heller ikke utenkelig.

Unntaket vil oppstå ved enorme kriser (krig, naturkatastrofer), da vi antagelig vil flokke oss om det velprøvde og kjære. Det kan skje, men blir neppe normen.

Helt greit å ikke stemme

De samme røstene som «bekymrer» seg for variasjon mener også at du er moralsk forpliktet til å stemme. Det stemmer ikke. Det er aldeles greit å ikke stemme. Og ingen har krav på noen forklaring for at du ikke gjør det.

Politiske journalister, redaktører og folk i tilsynelatende nøytrale roller som påvirker valg bør selv unnlate å stemme, for å fri seg fra de partipolitiske båndene det nødvendigvis skaper.

En mer objektiv presse ville gitt et mer objektivt offentlig ordskifte, det er enkel matematikk. Men det er en noe annen diskusjon, som jeg har løftet flere ganger (blant annet her hos fagbladet Journalisten).

Husk at de som mener at du stemme, ofte også har et ønske om hva ikke skal stemme.

 

12 kommentarer

Skvatt

08.09.2017 kl.15:54

So sant, so sant, det er småpartia som er framtida for Noreg, og i valet i år kjem dei til å taka makta og fengja siste ord når ei ny regjering lyt dannast. Ei rein sentrumsregjering or Senterpartiet, KrF og Klimapartiet Dei Grøne lyt vêre fyrstevalet, men eit samarbeid med båe SV og Raudt kan au godtakast. No verte dei nok nøydde til å taka Arbeiarpartiet som gissel, men det lyt ikkje vêre noko problem av di dei kan freista med å gjere høgmoralske Støre åt statsministar og då kan dei fengje gjennomslag for sin eigen politikk nett slik SV og KDG hev so gilde erfaringar med i Oslobygda. Det er au lett å vêre samd i at den ofslege sperregrensa lyt takast burt slik at alle småpartia og deira røyster lyt verte gjeve makt attom sine krav i enno større grad enn i dag. Men det eg ikkje lyt seie meg samd i, ikkje på vilkår, er at det skal vêre upp til deg sjølv kva for moralsk plikt du hev til å røysta. Det lyt det beint fram ikkje, istaden seier eg meg 100% samd i visdomen åt professorane sine utspel i sumar um at dei einaste som ikkje lyt røysta er dei som ikkje hev kunne um politikken, altså dei som ikkje er politisk samde i professorane sitt politiske syn, som t.d. sånne forhufselege sånne freppararar. Desse lyt beint fram ikkje ha lov til å røysta, medan alle dei som er samde i professorane sin visdom lyt ha ei plikt til å røysta, av di dei røystar med hjarta, og det er nett slik me skapar eit varmt og inkluderande samfunn. So hugs at når du røystar so skal du røysta med hjarta, og i kvert fall ikkje med hovudet. Jau!

Pessimist for tiden

08.09.2017 kl.17:55

Å, stemme skal jeg..på blåsiden.

Hvem som skal danne regjering, aner jeg ikke. :) Men jeg tror AP og Støre kan få seg noen overraskelser om de f.eks. blir vinnere og tror de kan tvinge/temme MDG. SV ble nesten utradert etter årene med AP sine kamelmåltider. Jeg tror grønningene ikke akter la seg temme ned på samme måten.

Det kan bli mye sirkus på Tinget om meningsmålingene viser et noenlunde korrekt bilde.

Og det går ut over oss små som vanlig, vær sikker. :)

Arlind Ramadani

08.09.2017 kl.20:10

Hvor vil dere plassere det nye politiske partiet liberalistene?

Er ikke de et friskt pust på høyre siden ?

Anlov P. Mathiesen

09.09.2017 kl.11:55

Arlind Ramadani: Det er mulig de kan bli det, men enn så lenge er de ikek store nok til å være relevante i dette valget.

Elijah

08.09.2017 kl.20:35

Jeg stemmer på det partiet jeg er minst uenig med.

Scott Johansen

08.09.2017 kl.20:44

Rasister og rasister fru Blom. Innvandringen er elitevillet og vil før eller siden føre til destabile tilstander som er det nevnte elite faktisk ønsker.

Og rasime går begge veier...vi har begge opplevd omvend rasime uten selv å ha vært rasistiske.

Anlov P. Mathiesen

09.09.2017 kl.11:54

Scott Johansen: Rasisme er rasisme uavhengig av om det går «begge veier» eller ikke. En stor andel av den norske befolkning er vennlig stemt overfor flyktninger, så jeg tror ikke denne «elite»-teorien er helt i tråd med virkeligheten. Integrering er dog et ganske annet spørsmål.

gjest

08.09.2017 kl.20:45

Du nevner helt spesifikt "spredning av makt" flere ganger og kaller dette "en seier for demokratiet".

Snakk om et ikke-argument.

Det som er faktisk positivt (eller konstruktivt om man vil) er mangfoldet av meninger man oppnår med å ha flere partier, men det blir litt som å si at å ha flere folk tilgang til cockpiten ombord i ett fly enn pilotene er automatisk bra. Det er ikke bra i seg selv, det gir en MULIGHET for forbedring like mye som det gir en mulighet for total undergang.

Prakteksempelet på dette som kanskje ikke er helt politisk sett logisk... uansett... MDG i bystyret i Oslo mens høyrefløyen har flertall på Stortinget. Joda, "spredning av makt" så det holder. Resultat: dieselforbud og annet total nonsense som man kan kun takke slik "spredning" for.

Ellers så er inlegget ditt svakt, og "danser rundt" andre ting som f.eks. totalt fraværende pressenøytralitet, totalt fraværende folkeavstemninger og andre ting som et normalt og sunt demokrati burde hatt.

Ditt "forslag" om å ta hummer og kanarie og hive det i en mix-master for å så kalle det "en seier" er like patetisk som det høres ut.

08.09.2017 kl.20:57

rødt fikk min så ble det en mindre til partiet som går til valg på hat mot medmennesker og en mindre på partiet som ledes av hun som tømmer alt av buffeter hun kommer over og dermed bare er en velferdbelastning for landet Norge.

løp og stem.

Skeptisk

08.09.2017 kl.23:27

Stemte for første gang siden 1994, da jeg sa "Nei" til EU. Og selvfølgelig fikk FrP min stemme.

Til artikkelforfatter, problemet med demokratiet er at pressen er avhengig av statsstøtte, og dermed har i realiteten Norge ikke en fri presse. Nettavsien er heller ikke helt fri, ettersom de "samarbeider" med Dagbladet (av alle ting!!). De uavhengige ser til platformer i utlandet for ikke å bli "doxxet"og få ekstremister på døra.

Ja, og en ting for å få bukt med møkkablekkene på nettet, bruk AdBlock.

sve

09.09.2017 kl.12:37

Hvorfor stemme?

stemmer jeg Frp blir det makt til V

Stemmer jeg H blir det stemme til krf.

Frp er i mot flyktninger men de har vært med på og hente snart 50000 til Europa..

Hvor har de havna ?

i Sverige som listhaug sto og kritiserte Det er gjerne mange av de hu har frakta til Europa

Jon-Anders Grannes

10.09.2017 kl.12:00

Valget står mellom grader av tyrrani og slaveri mot frihet og demokrati.

Skriv en ny kommentar

hits