Usaklig kritikk av eldre-språk

Kristin Botnmark retter kritikk mot min måte å omtale eldre på. Det må hun gjerne gjøre, men da bør hun forholde seg til det jeg faktisk har skrevet.



 

Hun liker ikke måten jeg ordlegger meg på, og leser derfor teksten min aldeles galt. I min tekst i Nettavisen tar jeg til orde for en eldrereform, og at samfunnet må organisere seg slik at mennesker i alle aldre kan bidra og være inkludert. At pensjonsalder ikke lenger bør være en datostempling.

Botnmark hevder at jeg mener at «alle eldre» er pleietrengende, ekskluderte og deprimerte. Sorry, men det er en unormalt upresis lesning av hva jeg faktisk skriver. Derfor er det vanskelig å svare på, da det ikke forholder seg til den faktiske teksten. Jeg anbefaler at hun leser den på nytt, og forsøker å få med seg innholdet før hun ser seg blind på enkelte (ifølge henne) fy-ord. Det bør ikke by på problemer, for teksten min er verken avansert eller altfor spekket med faglige referanser.

Merkelig virkelighetsbeskrivelse

Botnmark reagerer videre på at jeg skulle ønske meg at eldre ble en mer naturlig del av samfunnslivet. For hennes egen mor er aktiv, reiser, synger og trener. Vel, jeg har aldri sagt at alle mennesker over en viss alder er bortgjemt i mørke kjellere. Men det en kjensgjerning at svært mange mennesker er bundet til sine boliger eller institusjoner. At samfunnet har en lang vei å gå for å inkludere eldre på en skikkelig måte tror jeg hun egentlig er enig i.

Om hun virkelig mener at de eldre preger kafeene og bylivet så bor hun enten helt bestemte steder på Oslo vest, eller så har hun et originalt perspektiv. Jeg tror de fleste av oss opplever noe ganske annet i møte med samfunnet. Nemlig at de eldres rolle er meget begrenset, både i arbeidslivet og i det offentlige rom. At en god del eldre er aktive har jeg aldri benektet. Tvert imot har jeg tidligere skrevet om hvordan aktive eldre kan bidra inn mot andre eldre som er mindre aktive.

Såret av språket

Botnmark er tydelig såret av min språkbruk. Ord som eldre skal ikke benyttes uten at det ligger helt klare definisjoner til grunn for hva det innebærer. Hadde jeg jobbet i helsedirektoratet så skulle jeg gjerne hatt respekt for slike språklige krav. Men jeg er en ganske alminnelig borger og forbeholder meg retten til å bruke normale ord på en normal måte.

Det er verken komplisert eller mystisk. De aller, aller fleste forstår hvem man snakker om når man snakker om pensjonerte seniorer og eldre. I min tekst er det vanskelig å finne spor av nedlatende eller forvirrende bruk av slike begreper. Hvilke «stereotypier» hun mener jeg forsterker er ikke helt enkelt å få fatt på, men jeg antar det handler om at 50-åringer puttes i samme bås som 90-åringer.

Saken er mer interessant

Om Botnmark virkelig mener at en folkelig språkføring skal stå i veien for å være konstruktiv i eldrepolitikken så blir debatten rett og slett meningsløs. Men hun må gjerne komme tilbake med mer konkrete innspill i forhold til hva min tekst egentlig handlet om. Nemlig om en hel del virkemidler for å bedre eldreomsorgen og møtet med «eldrebølgen».

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits