Avholdsbevegelsen hindrer omsorg for narkomane

Avholdsbevegelsen dominerer fortsatt norsk ruspolitikk. Den ideologiske arven fra 1800-tallet er til stor skade for de narkomane.

old bible and red wine with grapes on table

 

Norsk narkotikapolitikk henger langt etter andre land. Det finnes mange metoder og virkemidler vi fortsatt ikke er villige til å prøve ut. Argumentene imot er som oftest kun basert på moral, og sjelden helse. Dette har gjort Norge til et europeisk taper-land. Noe vi ser på dødsfallene, det elendige hjelpetilbudet og i politiets nedverdigende jakt på slitne narkomane.

Mange tror avholdsbevegelsen hører til historiebøkene. Tvert imot er de den mest innflytelsesrike maktfaktoren i norsk narkotikapolitikk. Bevegelsen er idag organisert under paraplyorganisasjonen Actis, som frontes av den driftige Arbeiderparti-politikeren Mina Gerhardsen.

Som jeg har skrevet tidligere i Nettavisen (Religiøst kvakksalveri) er Actis dominert av kristne organisasjoner og deres ideologi om avhold. Aktører som Det norske totalavholdsselskap, Forbundet mot rusgift og Norsk Helse- og avholdsforbund ønsker ikke at du skal verken drikke eller ruse deg på noe som helst vis. De står i en bibelsk tradisjon med røtter i 1800-tallet.

Politisk makt

Ideologien er en etterlevning fra den kristne avholdsbevegelsen, og det overordnede målet er et samfunn der ingen bruker noen form for rusmiddel. Gjennom Actis har disse aktørene eierskap til en vesentlig andel av norsk rusdebatt. De dominerer påvirkningsarbeidet inn mot politikere og byråkrater både nasjonalt og lokalt. De har tungt gjennomslag og nære støttespillere i de fleste politiske partier.

Det er intet oppsiktsvekkende ved at den religiøse delen av rusomsorgen eller avholdsbevegelsen sitter tett på makten, det er mest av alt en refleksjon av ruspolitikkens historie i Norge. Det er likevel betenkelig at disse ideologiene fortsatt dominerer i det ruspolitiske arbeidet. Om man lurer på hvorfor Norge er et av Europas mest restriktive land, så ligger mye av svaret her.

Kampanjer mot taxfree-salg eller alkoholsalg på julaften er klassiske saker for Actis og avholdsbevegelsen. Dette er legitime politiske saker og en rolle Actis har erfaring med, nemlig som en motvekt til overdreven alkoholbruk. I nyere tid er dette supplert med motstand mot liberalisering av narkotikapolitikken. For avholdsbevegelsen er legalisering av hasj blitt en av de viktigste hjertesakene. Slik møter de nye utfordringer med gamle forklaringsmodeller.

Å «gi opp» de narkomane   

Actis-medlemmene står ofte i front mot nye forslag og løsninger som har med narkotika og rus å gjøre. Slik sett fremstår de nærmest som en ren nei-fløy. Nei til sprøyterom, nei til avkriminaliserte væresteder for narkomane, nei til utdeling av metadon, Subutex og heroin. Nei til det meste annet enn avhold og forebygging.

Det er denne fløyen som  har innført retorikken om å «gi opp» de rusavhengige. Noe Styreleder i Actis Arne Johannessen selv bruker flittig. Han mener at hvis leger skulle dele ut heroin (slik man allerede deler ut Subutex og metadon) ville det være å «gi opp» de rusavhengige. Videre mener han det ville være å «akseptere at de blir bundet til rusen for resten av livet.»

Det totale avhold

De første måteholdsforeninger i Norge oppsto i 1830-årene, og organiserte seg i 1844 under Den norske Forening mot Brændeviinsdrik. Totalavholdet kom til Norge noe senere, da kvekeren Asbjørn Kloster stiftet det som skulle bli DNT (Det norske Totalavholdsselskap). Bevegelsen vokste kraftig inn på 1900-tallet, og for hundre år siden antas avholdsbevegelsen i Norge å ha hatt 250 000 medlemmer, den gang om lag ti prosent av befolkningen.

I spissen sto Actis-medlemmene IOGT (Godtemplarordenen) og DNT (Det norske Totalavholdsselskap). Det politiske partiet Avholdspartiet var også en realitet på denne tiden, med prominente frontfigurer som Bergens-ordfører Hans Seip og Frelsesarmé-sjef Othilie Tonning i spissen. Sistnevnte representerte sågar partiet i Kristiania bystyre.

Avholdsfolkets Landsråd ble stiftet i 1895, og med navneendring til Actis i 2003 tok avholdsbevegelsen et skritt inn i en ny tid. Organisasjonen er i endring, og har tidligere vist tegn til oppmykning. Men under lederduoen Mina Gerhardsen og Arne Johannessen har de blitt stadig mer restriktive.

Norge har allerede en særlig restriktiv narkotikapolitikk. I tillegg er vi trege med å teste ut nye virkemidler i rusomsorgen. Det gjelder både innenfor helse, sosial- og justispolitikk. Når våre naboland forsøker nye metoder for å hjelpe sine avhengige, kan du regne med mange års ventetid før vi gjør det samme. Årsaken er at avholdsbevegelsen fortsatt har politiske makt.

7 kommentarer

Thomas Frydenberg

20.06.2017 kl.16:48

Synd at vi henger såpass langt etter her i landet i forhold til andre land.

Anlov P. Mathiesen

20.06.2017 kl.16:57

Thomas Frydenberg: ja, veldig synd. Alltid vært underlig å se innføringen av forsøk i naboland og telle årene som går før Norge gjør det samme.

Anders Sagevik

20.06.2017 kl.19:06

Hvilke forsøk er det du vil se innført Anlov?

Har du sett og erfart mennesker bli helt fri fra rusen?

Hvis du har det, så er det vanskelig å gå inn for "å gi opp" mennesker, spesielt hvis man har innsikt i hva metadon f,eks gjør med livskvalitet og redusert levetid. Jada, det er bedre enn at noen er kriminelle gatenarkomaner, men hva om det finnes måter å drive på som gjør at selv de harde narkomane blir varig rusfri? Jeg har sett mange 10 talls mennesker, fra Nygårdsparken, avgiftning i noen uker, og så har de bygget seg sakte opp....

Ole Jørgen Lygren

20.06.2017 kl.20:00

Din påstand rundt livskvalitet på Metadon ,samsvarer ikke med opplevelsen til den store gruppen som lever fullverdige gode liv i LAR ,det er også alternativ til Metadon og tenke som du gjør er å gå tilbake til en tid hvor langt de fleste ,opplevde nederlag etter nedlag hver gang ett nytt behandlingsregime var gjennomgått ,I England hvor ideen om at alt kan fikses uten medisiner ser vi at man kun gir lave metadon doser i noen kommuner og i andre skriver folk ut etter atten mnd i LAR/OST resultatet er katastrofalt overdosetallene stiger og brukerne lider mer enn før ,det er forlengst fastslått at hva gjelder Opiat avhengighet så er opiater uovertruffen ,og de fleste jeg kjenner fra parken er forsåvidt død ,de døde grunnet forbudspolitikken og moralismen som altfor lenge har fått styre på Rusfeltet ,en ting er at utvalget i LAR er for lite ,men med ett godt utbygd LAR ,Brukerom utrydding av HCV og økonomiske løft for dem som starter på bar bakke ,så er vi på vei .inkludering i samfunnet er også noe vi er for dårlig til ,det ser vi når vi opplever at til og med dem som velger å gå inn i LAR behandling til stadighet blir gjenstand for kvikke løsninger og allvitere ,ja par uker på avgiftning så skulle de bare ta seg sammen så ordner det seg ,skammelig

Morten

21.06.2017 kl.07:25

IOGT hadde 250 tusen medlemmer i 1919 og 3400 medlemmer i 2014. Avholdsbevegelsens økonomiske støtte og politiske status burde gjennomgå en tilsvarende dramatisk nedjustering. Om folk hadde sett det jeg hadde sett, hadde de ikke akseptert at skattepengene deres ble brukt på denne vaffel-kaffe-sykkel-gjengen som mest av alt minner om abortmotstandere o.l.

Gunnar Ree

22.06.2017 kl.01:31

Ideologi trumfer kunnskap i denne diskusjonen. Det gode hjertet og de gode intensjonene overdøver forskningen.

Frode

24.06.2017 kl.16:20

Anders:

Ja, jeg og mange flere med meg har kommet meg opp og ut av rusen.

Jeg bruker i dag buprenorfin men kjenner du meg ikke godt kunne du aldri trodd det.

Jeg er i full jobb i en helseinstitusjon og driver samtidig på et utdanningsløp for å bli helsefagarbeider.

Det er ikke riktig det du sier om substitusjonsbehandling og nedsatt livskvalitet. Jeg har aldri hatt det bedre og det inkluderer livskvaliteten også før rusmisbruk og opiode-avhengighet.

Jeg synes det er trist voksne oppegående mennesker som deg Anders har sånne holdninger og synspunkter.

Det er ikke rart da at Norge er et uland i narkotikapolitiske spørsmål.

Det er godt vi har sånne mennesker som Anlov og Casper diNapoli som setter søkelyset med et kritisk øye på vanskelige problemstillinger som eksempelvis et dårlig utarbeidet tilbud og tiltak til landets avhengige.

Godt skrevet Anlov.

Skriv en ny kommentar

hits